Polyester

Den syntetiske polyesterfiberen er kunstig fremstilt, hovedsakelig fra petroleum, og brukes mye til tekstiler. Monomer-enheter sammenbundet ved esterbindinger blir polymerer vi kaller polyester. Dette materialet kan brukes til flere produkter enn tekstiler (kilde).

Polyesterfiberens egenskaper varierer etter ulike fremstillingsmetoder og behandlinger. Fiberen kan designes til å være kraftige, hul eller fin(tynn). Behandling kan tilføye polyesterfiberen egenskaper som den vanligvis ikke har, eksempelvis kan den bli antistatisk. Fibrene produseres som lange filamenttråder (kilde), men kan kuttes til stapelfibre, for og så spinnes til garn eller tråd (kilde)

Det at polyester er termoplastisk (kilde) gjør at fiberen og/eller tekstilet kan formes ved varme og oppnå permanent endring. Fiberen kan slik få krusning, og tekstilet kan få buksepress og/eller plissering (kilde).

Smeltepunktet til polyester er 265 grader, noe som bidrar til at dette er den syntetiske fiberen som tåler varme best. I brann vil tekstilet smelte og kan påføre store skader på hud (kilde).

Polyestertekstilene krøller ikke ved bruk eller vask og blir lett rene i vask. Disse egenskapene var populære på en tid da glattgjøring av tekstiler utgjorde en vesentlig del av husarbeidet. Den lettstelte og rimelige fiberens popularitet skjøt fart på 50-tallet. Først presentert i England, som terrylene i 1947. USA som dacron i 1953, og i Tyskland som trevira kort tid etter (kilde).

Sammenliknet med ull, lukter tekstiler av polyester raskt vondt etter å ha vært i kontakt med svette. Tekstilene må vaskes for å ta bort lukten, noe som fører til hyppig vask. Benyttes skyllemiddel i vask vil lukten bli sterkere.

Polyester fikk en oppsving som tekstilfiber på 1980-tallet, og står i dag for 50% av den globale tekstilproduksjonen, med en årlig økning på rundt 5% (kilde).

Resirkulert polyester blir stadig mer brukt i produksjon av tekstiler. Mesteparten av resirkulert polyesterfibre kommer fra plastemballasje, som PET flasker. Det er en pågående diskusjon om dette er den mest hensiktsmessige måten å «sirkulere» plast på, siden produktene i utgangspunktet er laget for hvert sitt bruksområde. En flaske kan bli til ny flaske, mens per i dag kan ikke resirkulert polyester i tekstiler bli til en ny tekstilfiber.

Vask og vedlikehold

Regel nummer én er å følge vaskeanvisningen på produktet. Tekstiler som selges i Norge skal være utstyrt med en vaskeanvisning og det brukes internasjonalt standardiserte symboler for dette. Her kan du lese om hva de forskjellige symbolene betyr.

Polyester tar til seg lite vann, blir lett ren, tørker raskt og krøller ikke i bruk eller vask. Den tåler å kokes, men er som regel merket med 40–60 °C. Det er viktig å sjekke vaskelapp for instrukser da det kan være andre komponenter ved tekstilproduktet som ikke tåler kokvask. Fiberen tåler ellers svært godt varmt strykejern, damp og i det hele tatt det meste.

Minimer utslipp av mikroplast under vask, ved bruk av vaskeposer utviklet for å samle opp mikrofiber. Det gjelder både for fossilbaserte og biobaserte syntetiske tekstiler.