Silke

Silke er en animalsk, naturlig proteinfiber som brukes til tekstiler. Sekret fra sommerfugler, silkespinnere eller andre spinnere, benyttes til å lage kokonger, som utvinnes til lange, glatte, silkefibre. (kilde)

Silkefiberen kan absorbere omtrent 30% fukt uten å oppleves våt, den tørker raskt og isolerer godt (kilde). Silkefiberen veves ofte helt glatt, men kan også strikkes og benyttes til stoff som fløyel, brokade og sateng. Særlig glatt silke får lett flekker, spesielt av fett, men også av svette, syrer og vann.

Dyrket silke, også kjent som morbærsilke, er den tynneste naturlige fiberen som finnes. Den fremstilles fra kokonger som kommer i hvit, gul eller oransje farge (kilde), og dyrkes frem i områder beplantet med morbærtre, som har blader morberglarvene spiser. Denne formen for jordbruk krever nøye stell (kilde). Før larven blir til en sommerfugl, og selv kommer ut av kokongen, avlives den med damp eller kokende vann. Kokongene har om lag 4000 meter silke, men bare midtre del gir en sammenhengende fiber som kalles haspesilke (eller ekte silke)(kilde). Haspesilke, også omtalt som «ekte silke», oppnår en lengde mellom 500 til 1200 meter (https://snl.no/silke) og regnes som et naturlig filament (kilde).

Villsilke, ofte kjent som Tussahsilke, fremstilles fra kokongene til ville sommerfugler. Kokongene er i rødlig, lys eller mørk brun farge. Til forskjell fra dyrket morbærsilke er denne fiberen grovere og mindre jevn, og den lar seg vanligvis ikke komme av kokongen i én hel lang fiber. Derfor og kuttes fiberen ofte til stapelfibre og spinnes til garn (kilde).

«Spun silk», eller schappesilke, er spunnet silkeavfall fra fremstillingen av de fineste kvalitetene eller fra ødelagte kokonger, og bourettesilke er laget av avfall av denne produksjonen, og er enda mer ujevn.

Råsilke betyr at silkefiberen fortsatt har rester av sersin (kilde). Belegget gjør fiberen sprø og stivere enn der hvor damp eller vann har fjerne dette helt (kilde), til å bli den blankere utgaven av seg selv.

Vask og vedlikehold

Regel nummer én er å følge vaskeanvisningen på produktet. Tekstiler som selges i Norge skal være utstyrt med en vaskeanvisning og det brukes internasjonalt standardiserte symboler for dette. Her kan du lese om hva de forskjellige symbolene betyr.

Noen silkeplagg må renses, andre tåler vask og vaskes da som ull med ett unntak – vær mer forsiktig med sentrifugeringen, og ikke vri. Silke strykes på lav varme, vanligvis ikke mer enn 140 grader (to prikker). Vær forsiktig med vanndamp, da vanndråper kan gi synlige flekker.