Materialer

Naturlige fiber

Naturlige fibre framkommer fra naturens side som fiberformat. Vi deler dem inn etter opphav: Vegetabilsk, animalsk og mineralfiber (kilde).

Foruten silke, er naturlige fibre det vi kaller «staple» fibre. Det vil si de er for korte til å danne tråd og må derfor spinnes. Silke er fra naturens side en veldig lang fiber, og vi kaller det for «filament» (kilde).

Om naturlige fibre ikke etterbehandles med skadelige eller syntetiske kjemikalier kan de komposteres, og sånn sett inngå i et naturlig kretsløp.  Naturfiber produseres både storskala industrielt og som småskala jordbruk eller dyrehold, og er en viktig levevei for mange mennesker verden over. Belastningen fra jordbruket på mennesker, dyr, klima og miljø er derfor ulik, selv mellom fibre av samme type.  

Vegetabilske naturfibre

Vegetabilske naturfibre er utvunnet fra planter, ofte fra frøhår (bomull, myrull) eller stengler
kalt bastfibre (lin, hamp, jute, nesle), og er hovedsakelig cellulose dannet fra fotosyntesen (kilde).

Vi skiller på naturfibre og kunstfibre fra animalske proteiner. Vanligst er førstnevnte, med animalske naturfibre fra ull, hår eller silke. Sistnevnte produseres i liten skala, og er regenererte fibre fra for eksempel melk. Fibre som er laget fra proteiner bør ikke vaskes med vanlig vaskemiddel fordi de inneholder enzymer som kan løse opp proteinene. Vaskemiddel for ull bør brukes istedenfor.

Syntetiske tekstilfibre

Syntetiske fibre er oftest laget av petroleum (olje og gass), som er en ikke fornybar ressurs. Disse tekstilfibrene lar seg ikke bryte ned og avgir mikroplast til miljøet. Mikroplast finnes overalt i naturen, og er en global forurensning (kilde).

 Syntetiske fibre er sterke, lite fuktabsorberende, termoplastiske og ofte rimeligere enn naturfibre (kilde).

 Polyamid, markedsført som nylon, ble oppfunnet midt på 1930 tallet, med kommersiell produksjon og introduksjon til markedet i 1939 (kilde). Sammen med perlon var dette de første syntetiske fibrene på markedet. Syv år senere, i 1946, kom terrylene, som er markedsnavnet til den første polyesterfiberen (kilde).

Bruken av syntetiske fibre har steget raskt. I 2018 var 65% av global tekstilfiberproduksjon syntetiske fibre. Vanlige syntetiske fibre i dagens tekstilindustri er polyamid, polyester, akryl, elastan og polyproylen (kilde).

De menneskeskapte regenererte fibrene fremstilles fra fornybare ressurser, som løses opp og gjenvinnes til tekstilfiber. De kan lages av materiale fra både planter og dyr (proteiner), hvor den viktigste råvaren er cellulose. Cellulosen kan hentes fra ulike tresorter, bambus og avfallsprodukter fra bomull og matproduksjon, og etter hvert brukte bomullstekstiler.

Forskriften for fibermerking sier at regenererte fibre skal merkes med fremstillingsprosessen, og ikke råvaren som er benyttet. En vanlig feil er å merke viskosetekstiler laget fra bambusplanter, som bambus.

De ulike metodene som benyttes er kobberoksidammoniakkmetoden (cupro) eller viskosemetoden (viskose og modal). Endres den kjemiske sammensetningen får man acetat eller triacetat. Fremstillingsprosessen til regenererte fibre krever mye energi og uønskede kjemikaler. De bedre produsentene har disse ressursene i lukkede systemer (kilde).

Feltet for mer miljøvennlig fremstilling av viskose utvikles stadig. Om de faktisk kun benytter råvarer fra rest og bi-produkter, laver energibruk og bedre kjemiske prosesser, som flere viser til, er ikke bevist da konkurrerende aktører helt eller delvis hemmeligholder innsikten (kilde).

De cellulosebaserte regenererte fibrene er lett antennelige og tar opp mye fuktighet. I våt tilstand er de betydelig svakere enn syntetiske- og bomullsfibre. Etter kontakt med svette lukter de mindre enn syntetiske fibre, og de er ikke termoplastiske. Det er manglende kunnskap om hvorvidt regenererte fibre brytes ned eller ikke (kilde).

Rundt 1890 var kunstsilke et kommersielt produkt med utspring i Frankrike, og dermed den første kunstige fiberen på markedet (https://denstoredanske.lex.dk/kemofibre). Den regenererte fiberen, kalt for kunstsilke, ble fremstilt fra cellulosenitrat (kilde).