Lin

Lin er en vegetabilsk naturfiber som brukes mye i tekstiler: Bastfiberen (kilde). Lin er en vegetabilsk naturfiber utvunnet fra lin-plantens stengel. Den spinnbare fiberen til linplanten kalles for linto, og befinner seg under stengelens bark (kilde).

Det er funnet frø fra linplanter på 10 000 år gamle boplasser i Syria. Forskere tror at de oljeholdige linfrøene først ble brukt til mat, og senere utviklet bruksområdene seg til fiber og tekstil. Trolig skilte de da, som nå, på oljelin og fiberlin (kilde).

Lin er en av våre aller eldste kulturplanter i Norge. Den ettårige planten trives i både subtropisk og tempererte områder (kilde), og Norge er i så måte godt egnet for lindyrking. Likevel dyrkes det lite her, noe mer i Sverige og i Finland (kilde).

Lins viktige plass i gamle historier har gjort at overtro og ordtak er knyttet til tekstilet. På folketroen hadde løk, linfrø og linklede vernende og helbredende kraft. Derfor brukte man linklede i bunaden til bruden, og i drakten til trollmannen og presten (kilde). Kanskje er lin eller hamp opphavet til ordtaket “å lure en opp i stry”, som betyr å lure eller snyte noen grundig. Stry er trevler av hamp eller lin, gjerne sammenfiltret til en floke (kilde).

Veien fra plante til spinnbar fiber er ressurskrevende for bastplanten, og innebefatter ulike prosesser. De gamle metodene har utviklet seg med tiden, og kan utføres på ulike vis. Planten “røskes” opp med roten, buntes og tørkes. Frøene rispes av med en rispekam eller linkam (om: https://snl.no/linkam) og såes på nytt.  Røyting løsner opp stoffet som fester basten til stengelen (kilde). Bråking handler om å løsne bark og ved fra fiberen (kilde). Ved skaking blir lintoet enda mer fri for flis (kilde). Til slutt benyttes linhekle, hvor de lange fibrene blir skilt fra de kortere (kilde). På Store Norske Leksikon sine sider er det bilder som viser gamle metoder.

Produksjon av lin har gått ned, og sammenlignet med bomull er den liten, med en global markedsandel mindre enn én prosent. Framstillingsprosessen fra plante til fiber er lang, som er en årsak til at lin er dyrere enn bomull. Det finnes både økologisk og konvensjonelt dyrket lin. Konvensjonelt lin kan være utsatt for plantevernmidler og kunstgjødsel på samme måte som konvensjonell bomull.

Vask og vedlikehold

Regel nummer én er å følge vaskeanvisningen på produktet. Tekstiler som selges i Norge skal være utstyrt med en vaskeanvisning og det brukes internasjonalt standardiserte symboler for dette. Her kan du lese om hva de forskjellige symbolene betyr.

Lin har vakker glans og blir blankere og tynnere med alderen. Tekstiler av 100% lin kan oppta høy grad av fuktighet, opptil 40% av egenvekten, uten å oppleves fuktig. Lintøy tørker fort, og i gamledager sa man at «linet holder i vått og tørt» (kilde)

Lin krøller lett, men lar seg fint glatte ut ved stryking. Lin tåler opp til 220 grader på strykejernet. Det er fordelaktig om lin-tekstilet er fuktig før stryking for å bevare dens glans og egenskaper best. Ved stryking får lin-tekstiler en hard og glatt (ved rulling blank) overflate, som er motstandsdyktig mot smuss. Dette gjør at lin-tekstiler, etter å ha blitt strøket, holder seg lengre rene, og krever sjeldnere vask enn bomullstekstiler.

Lin liker ikke mekanisk bearbeiding og bør derfor vaskes forsiktig og kun ved lav sentrifugering.  Lin skal heller ikke tørketromles.

Lin vaskes best under 60 °C med vaskemidler uten blekemiddel. Milo er designet for animalske fibre, ikke for vegetabilske fibre som lin.  Hvis vasket feil, vil det naturlige stoffet som holder fibrene sammen løses opp, og fibrene vil få en noe mer håret overflate og ligne på bomullsfibre.

Linfiberen tåler klorbleking, men tåler ikke vaskemiddel med blekemidler (perborat) (kilde). Sammenliknet med bomull krymper lin mindre og dens strekk styrke i våt tilstand er sterkere.